Dataspillavhengighet – myte eller ekte vare?
Å spille dataspill kan være et altoppslukende tidsfordriv, og det er lett å bli sittende i timevis av gangen. At tiden flyr når du har det gøy er et av livets onde realiteter, og før du vet ordet av det er det plutselig langt på natt. Men du har kanskje flere oppdrag å utføre i spillet, eller en siste «boss» du må gjøre kål på før du har rundet spillet. Da er det ikke lett å se bort fra skjermen.
Det å spille i timevis i strekk er slett ikke unormalt, men er det en indikator på at du har blitt eller begynner å bli avhengig? Mest sannsynlig ikke, men det er lurt å være føre var. Sjansen er ikke stor, men det ville blitt feil å si at den ikke er til stede. Dataspillavhengighet har faktisk blitt klassifisert som en sykdom av Verdens helseorganisasjon (WHO).
Ingen stor grunn til bekymring
Dersom du merker at spillingen går utover viktige gjøremål og sosiale aktiviteter, altså at du prioriterer gaming når du vet du ikke burde, bør det ringe en alarmklokke. I tillegg, hvis eskalerende spilling pågår i minst 12 måneder etter at du har begynte å merke disse negative symptomene, mener WHO at du kan lide av «gaming disorder», som de kaller det.
Med andre ord: sliter du med å legge fra deg konsollen over lengre tid, er det en idé å søke hjelp. Hvis du i tillegg bruker mye penger på et bestemt spill, bør du være obs. Lån fra centum bør brukes til mer fornuftige ting enn gaming. Det finnes heldigvis Hjelpelinjen for spillavhengige, som det går an å oppsøke før du i det hele tatt har bekreftet for deg selv din egen spillavhengighet. De vil kunne hjelpe deg med å finne ut om du er avhengig, dersom du skulle være i tvil.
Så lenge vi vet om disse symptomene, og har tilgang til hjelp som finnes, er det for de aller fleste av oss ingen grunn til bekymring. Gaming kan være altoppslukende der og da, men de fleste av oss står sjelden i fare for å gå glipp av jobbintervjuer og henting av unger på skolen fordi vi ikke klarer å legge konsollen fra oss.
Apropos barn klarer de seg nok fint de også, men her har selvfølgelig foreldre også ansvar. Vi trenger ikke la dem sitte inne og spille hele dagen, men heller legge noen restriksjoner på spillvanene deres om nødvendig. Nå skal det sies at barn ikke nødvendigvis er mer tilbøyelige for spillavhengighet enn voksne.
Det er mange ting det er mulig å bli avhengig av, og fordi at spill og gaming fremdeles er et (relativt) nytt fenomen, i alle fall i de litt eldres øyne, er det kanskje det at det er «nytt og ukjent» som gjør at enkelte blir urolige. Ja, dataspill kan du bli avhengig av, men dersom du tar forholdsregler og er kjent med symptomene er det neppe noen grunn til bekymring.